Lars Hetland

Lars Hetland er død Minneord: Lars Hetland døde fredelig tirsdag 23.03.2021 etter lang tids sykdom. Med det er en raus, snill, sosial, kunnskapsrik og talentfull person gått bort. Lars ble født 30.januar 1942 i Sandnes. Han vokste opp sammen med sin tvillingbror Geir og yngre bror Ole. Hans far døde i januar 1953, 44 år gammel og fire dager før hans mor ble 40. Etter dette var det nok noen tunge år med liten økonomi i familien. Mor måtte med en gang ut i arbeid som butikkmedarbeider, men heldigvis kunne mormor flytte inn og overta det daglige hushold. Hun var født i 1878! I huset på Sandnes var det et gammelt piano og Lars begynte tidlig å bruke dette. Han gikk i piano lære hos frøken Thorsen på Hinna i flere år. Musikken ble etter hvert en god inntekts kilde. For den yngste broren var nok Lars en god støtte i mange år. Lars giftet seg med Valborg i 1967 og de fikk etterhvert to sønner; Trond Ole og Jørn. Etter å ha bodd i Bergen og i en leilighet i Bekkefaret, bygde Valborg og Lars hus i Åsta Kongsmorsgate på Madla. Med unntak av det siste året på Tasta sykehjem, var dette Lars sitt hjem helt frem til i dag. Hjemmet i Åsta Kongsmorsgate var preget av å være varmt og inkluderende. Døren var alltid åpen, helt i tråd med det svært sosiale nabolaget det lå i. Lars var i ungdommen en aktiv friidrettsutøver og hadde blant annet kretsrekord på 60 meter som ble stående i flere år. Interessen for løping beholdt Lars også senere i livet. Lars har artium fra Bryne Landsgymnas i 1961. Etter gymnaset jobbet han som vikar ved framhaldsskolen på Ålgård frem til han begynte å studere til tannlege i Freiburg, Tyskland i 1962. Den kliniske delen av tannlegeutdanning gjorde han ved Universitetet i Bergen, og han var ferdig utdannet tannlege i 1969. Lars jobbet som militærtannlege i Madlaleiren 1969-1970 og som skoletannlege i Sandnes 1970-1971. Han startet sin privatpraksis på Hinna i 1971, de første årene i lokaler på Hinna Ungdomsskole. 1978 flyttet han klinikken til Hinnasvingene 50, hvor klinikken fremdeles eksisterer. I 1975 startet Lars på spesialistutdanningen innen fagfeltet periodonti ved Universitet i Bergen. De påfølgende 3 årene ble en travel tid preget av pendling mellom privatpraksis i Stavanger og spesialistutdanning i Bergen. Han var ferdig spesialist i 1978. Allmennpraksis delen av klinikken ble gradvis avviklet og Lars jobbet fra slutten av 70-tallet stort sett bare med pasienter med diagnosen periodontitt. Lars jobbet også i perioder som instruktørtannlege og foreleser i praksisadministrasjon og ergonomi ved Universitet i Bergen. Han har flere publikasjoner i fagjournaler og drev også redaksjonelt arbeid for Munksgaard forlag på 1980-tallet. Lars hadde også flere verv i Norsk Periodontistforening og i Rogaland Tannlegeforening. Lars spilte en sentral rolle i samarbeidet mellom Universitetet i Lisboa og Universitetet i Bergen i forbindelse med initiering av tannlegeutdanningen ved Universitet i Lisboa i perioden 1977-1980. Han fikk i denne perioden mange gode venner i Lisboa og dette var innledningen til at Lars fikk et helt spesielt forhold til Lisboa og Portugal. Etter samarbeidet mellom de to universitetene formelt var over, fortsatte Valborg og Lars å reise regelmessig til Lisboa/Cascais området, gjerne flere ganger årlig. Lars jobbet også i perioder i klinikken til sin gode venn og kollega Cesar Almeida i Lisboa frem til slutten av 1980-tallet. Lars var helt siden ungdommen interessert i musikk. De første årene spilte han tverrfløyte, men etter hvert ble piano hans instrument. Lars var en dyktig jazzpianist og var en aktiv og sentral person i jazzmiljøet i Stavanger fra 1960 tallet og frem til han ble syk i 2006. Han var blant annet en av initiativtakerne til «Jazz i timeglass» arrangementene i Stavanger på 90-tallet. Han var også i flere år med på å arrangere den eksotiske «Moltejazzen» som tok plass på en sandtang i Siravassdraget i Sirdal. Lars hadde siden barndommen stor interesse for friluftsliv og fjellturer. Han og Valborg bygde hytte i Kjerringstøldalen i Sirdal på begynnelsen av 1980-tallet og frem til Lars ble syk i 2006 tilbrakte han og Valborg så mye tid som mulig der. Foruten skiturer og fjellturer var også den sosiale delen av hyttelivet noe Lars satte stor pris på; god mat og vin, de gode samtalene og besøk av hyttenaboer. Lars ble rammet av hjerneslag i juni 2006. Brått ble livet hans endret, men Lars var pragmatisk i forhold til situasjonen. Han forstod raskt at han aldri kunne jobbe som tannlege mer eller spille piano som tidligere. Likevel viste han aldri at han var deprimert over dette. Tvert imot, han trente seg opp til å nå et funksjonsnivå som gjorde at han fremdeles kunne ha et rikt og meningsfullt liv. I årene som kom kunne Lars fremdeles dra på hytten. De lange skiturene var ikke mulig, men det sosiale samværet med gode hyttenaboer var fremdeles der. Lars reiste mye både i inn og utland etter han ble syk. Over flere år dro han årlig til New York for å gå på jazzklubber. Han var også regelmessig en til to ganger i året i Lisboa for å pleie kontakten med gamle kjente. Lars beholdt interessen for sitt fag, og deltok på flere kurs og kongresser i inn og utland etter han ble syk. Lars fikk to barnebarn som han var veldig glad i. Til tross for at Lars var opptatt av fag, musikk og friluftsliv, var likevel familie det viktigste for ham. Han viste dette igjennom å være omsorgsfull, inkluderende og ha et stort hjerterom for alle i familien. Dette var noe Lars ga uttrykk for hele livet. For et par år siden ble hans tilstand betydelig forverret, særlig det siste året ble dette tydelig. Han flyttet på sykehjem i begynnelsen av 2020. Lars sovnet stille inn natt til tirsdag 23.mars. Han etterlater seg sin kone Valborg, sine to sønner Trond Ole og Jørn, to svigerdøtre og to barnebarn. Lars vil bli dypt savnet. Vi lyser fred over Lars sitt minne.